URBANT FRILUFTSLIV

Innlegg fra Natuvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) (ved Sigmund Hågvar)

1. Mot ”aktivitetssone” i Marka

I Aftenposten i sommer skrev byråd Bård Folke Fredriksens følgende:
”Marka er en evigvarende verdi for Oslos befolkning. Arbeidet med kommuneplanen har vist at det er mer enn nok areal til å ta imot den forventede folkeveksten, uten av vi behøver å ta av Marka”.

På denne bakgrunn er det overraskende at byråden senere har foreslått å opprette en ”aktivitetssone” innenfor Marka-grensen. Både NOA og alle friluftsorganisasjonene går sterkt imot forslaget. Vi frykter at dette kan bli en ”anleggssone” som spiser av folks nærområder, og som vil sperre for tilgang til Marka. Byråden ønsker å legge til rette for aktiviteter som ikke tradisjonelt har hatt sin plass innenfor markagrensen: ballfelt, sykkeltraseer, klatreanlegg, skateboardanlegg og golfbaner nevnes som eksempler. Markaloven setter imidlertid klare begrensninger for slike anlegg. Et slikt forslag kan også utløse et ras av tilsvarende ønsker fra alle de andre kommunene som har arealer innenfor markagrensen.

De fleste brukerne av Marka er alminnelige turgåere som verdsetter naturen uten tilrettelegging. Brukerundersøkelser viser at de viktigste grunnene til å oppsøke Marka er ”å oppleve naturen, stillhet og ro”, og ”å gå på tur til fots” (Gundersen og medarbeidere 2004 og Nordisk ministerråd 2009). Lett tilgang til nærområdene betyr rekreasjonsmuligheter, bedre helse og økt livskvalitet. Det tradisjonelle, enkle, men rike friluftslivet er en ”svak part” som Markaloven skal beskytte.

Dersom anlegg i det hele tatt skal tillates innenfor Markagrensen, må disse konsentreres til et fåtall steder hvor anlegg allerede finnes. Vi viser til at Oslo og Omland Friluftsråd, sammen med frilufts- og naturvernorganisasjonene har utarbeidet ”Visjon, mål og anbefalinger for Marka”. Dette dokumentet er et godt grunnlag for at naturvern- friluftslivs- og idrettsinteresser bør kunne enes om en samlet plan for eventuelle anlegg.

2. Kartlegging av grøntområder som brukes av skoler og barnehager.

Sandnes kommune utgav i 2007 en forbilledlig rapport om ”grønne undervisningsområder i Sandnes kommune”. Her ble grøntområder som ble brukt av skoler og barnehager beskrevet og avbildet, skolenes bruk ble angitt, deres biologiske mangfold ble beskrevet, samt deres egnethet. Rapporten ble utarbeidet av ildsjeler med biologisk og pedagogisk kompetanse, i nært samarbeid med kommunen. Kommunen betalte rapporten og la inn de registrerte arealene inn som viktige å ta hensyn til i den langsiktige arealdisponeringen.

Vi mener at en slik rapport bør utarbeides for Oslo, slik at skoler og barnehager kan få sikret viktige grøntområder i kommuneplanen. Vi foreslår at velforeningene kan være initiativtakere, og kanskje selv innhente denne informasjonen. Det ville kunne inspirere andre byer og tettsteder til å gjøre det samme.