URBANT FRILUFTSLIV

Innlegg fra Oslo Elveforum v/Are Eriksen
HVA SKJER NÅR EN GRØNTPLAN LØFTES INN I EN KOMMUNEPLAN MED FOKUS PÅ KRAFTIG BYVEKST?

Når en plan – som kommuneplanen Oslo mot 2030 – markedsføres med honnørord som smart, attraktiv, effektiv, robust, trygg, brukervennlig, åpen, tilgjengelig, klimavennlig og grønn, da ringer varselklokkene i mine ører.

For kommuneplanen er en plan som i realiteten har ett fokus: å gi plass til en forventet vekst i Oslos befolkning på ca. 200 000 mennesker fra 2011 fram til 2030 gjennom en storstilt utbygging av ca. 125 000 boliger og ca. 7,8 millioner kvm næringsareal, hvorav 40 000 boliger og 3 millioner kvm næringsareal i indre by.

Kommuneplanen drøfter ikke om det er ønskelig å tilrettelegge for en så sterk vekst i Oslo. Den drøfter heller ikke fordelingen av veksten mellom Indre og Ytre by. Jeg savner en strategi for å dempe byveksten, herunder ikke minst en strategi for å dempe befolkningsveksten i Indre by. Når Fjordbyen er ferdig utbygd, må etter mitt syn også hele Indre by i all hovedsak anses for å være ferdig utbygd.

Oslo Elveforum deltok aktivt i arbeidet med Grøntplan for Oslo, og er positive til at hovedelementene i forslaget til Grøntplan er innarbeidet i kommuneplanen, og at temakartet for blågrønn struktur i byggesonen (T7) er gjort juridisk bindende.

Mens kommunen tidligere hadde som målsetting at Oslos elver og bekker skal åpnes der det er mulig, tar Grøntplanen og kommuneplanen imidlertid kun sikte på å åpne utpekte elve- og bekkestrekninger. Retningslinjen til § 13.3 i kommuneplanen om at «lukkede elvestrekninger og sidebekker angitt på temakart T7 bør søkes gjenåpnet», er problematisk da temakartet ikke viser alle elve- og bekkepartier som bør gjenåpnes.

Temakartet for blågrønn struktur viser eksempelvis kun ett fremtidig gjenåpningsprosjekt for Akerselva, partiet sør for jernbanens sporområde (Akerselvallmenningen), som i disse dager er i ferd med å bli gjenåpnet. Temakartet bør også vise en fremtidig gjenåpning av Akerselva på strekningen fra Vaterlandsparken til nordsiden av sporområdet, men her ser det ut til at Akerselva vil bli ofret på bekostning av interessene til tunge utbyggingsaktører. Gangkulverten som Oslo Elveforum har foreslått langs Akerselva under sporområdet, for å forlenge turveien langs elva ut til Operaen og Munch-museet og gi gående direkte atkomst til alle plattformene på Oslo S, er heller ikke vist på temakartet for blågrønn struktur i byggesonen.

Heller ikke et eneste parti av noen av sidebekkene til Akerselva er vist som strekninger for fremtidig gjenåpning på temakartet. Det store klorutslippet i Akerselva fra VAVs renseanlegg viser hvor viktig det er for livet i elva med åpne sidebekker som ikke rammes når uhellet er ute. Det bør foretas en fornyet gjennomgang av åpningspotensialet for byens ti hovedelver med sidebekker, samt bekker med direkte utløp til fjorden.

Vi er likevel svært glade for det som nå skjer av elve- og bekkeåpninger i byen, ikke minst gjelder dette Hovinbekken og Alna.

Men for å være djevelens advokat: Hva skjer når de blågrønne idealene, kulturlandskap og kulturminner møter den harde utbyggingsvirkeligheten? Jo, grøntområder kommer under press og verneverdig bebyggelse utsettes for et kraftig rivningspress. Flere har med rette omtalt kommuneplanen som en saneringsplan.

For å bruke den delen av Akerselva som ligger i Indre by som eksempel. Utenfor sentrum (U1) og sentrumsranden (U2) er hele strekningen langs Akerselva fra Grünerbrua til Badebakken vist som utviklingsområder, såkalte U3-områder, på plankartet. Det gjelder Vulkan, AHO-området, Seilduken, Schultzehaugen, Waldemars hage, Mølleparken, Myhren, Treschows gate 16, Lilleborg-feltet og Lillogata.

Alle disse ti områdene er vist som «fremtidige hovedområder for bebyggelse og anlegg» på plankartet. Etter Oslo Elveforums syn må alle disse utviklingsområdene allerede i dag anses som ferdig utviklet, som ferdig utbygd. Disse ti U3-områdene (brunt på plankartet) må fjernes fra plankartet. Ni av dem bør endres til «nåværende områder for bebyggelse og anlegg» (gult på plankartet), mens Lilleborgs lagerbygning i det tiende området, Treschows gate 16, bør rives slik at hele bunnen av elvedalen her kan reguleres til grønnstruktur.

For hva innebærer det at et område i Indre by er avsatt til utviklingsområde? Jo, et krav om at området «skal vurderes med høy tetthet» (§ 11.1 i bestemmelsene). I U3-områdene langs Akerselva kan det tillates inntil 30 meter gesimshøyde, dvs. ca. 10 etasjer. Og uten noen begrensninger på hvor høyt mønehøyden kan rage over dette. Det vil bli ekstremt vanskelig for Plan- og bygningsetaten å gå imot utbyggere som forsøker å utnytte spillerommet i planbestemmelsene maksimalt, selv om utbyggingen går på bekostning av andre viktige hensyn som kommuneplanen egentlig også skulle ivareta. Spillerommet er jo nettopp ment å utnyttes for å kunne oppfylle kommuneplanens høye utbyggingsmål.

Dersom utbyggingsområdene langs Akerselva ikke fjernes fra plankartet, vil området langs elva bli pepret med prosjekter à la Waldemars hage. Waldemars hage er et skrekkens eksempel både på høy utnyttelse og privatisering av elverommet. Der er turveien langs Akerselva havnet inne i en lang og smal trakt, stort sett av 3–5 meter bredde, med gjerde ut mot elva på den ene siden og et 1,8 m høyt fengselslignende gjerde inn mot det privatiserte uteområdet for beboerne på den andre siden. Er det slik vi vil ha det langs hele elva?

Akerselva står i fare for å ende opp i bunnen av en canyon med høye bygg på begge sider. Viktige siktsektorer forsvinner på grunn av byggehøydene, og elverommet blir trangere og mindre innbydende. Jf. at det byggefrie beltet på 20 meter langs Akerselva (§ 13.3) ikke er en juridisk bindende bestemmelse, kun en uforpliktende retningslinje.

Vi har lang erfaring for at selv juridisk bindende bestemmelser langs Akerselva blir satt til side. KDP for Akerselva Miljøpark trekker fram en rekke viktige siktlinjer og siktsektorer på tvers av, og langs, Akerselva. Fire av siktsektorene langs Akerselva ble ansett som så viktige at bystyret vedtok juridisk bindende bestemmelser om maksimal byggehøyde i disse siktsektorene, som alle ligger i Indre by. Bestemmelsene om byggehøyde er brutt i alle de fire siktsektorene. To nye saker der utbygger ønsker å bryte med de bindende bestemmelsene, er nå til behandling hos PBE: Treschows gate 16 og Sannergata 1–3.

Og hvem vet: Kanskje melder staten seg på banen og vil bygge 6–7 ekstra etasjer på Arkitekthøgskolen, eventuelt rive dette verneverdige bygget for å oppføre ny bebyggelse i 10 etasjer, slik at den juridisk bindende bestemmelsen om byggehøyder i kommunedelplanen også tilsidesettes i den søndre delen av siktsektoren fra Gamle Aker kirke mot Akerselva.